Er vi for kravstor?

Hper dere vil ta dere tid til lese inlegget selv om det er VELDIG mye tekst! Hadde betydd mye! Vil ogs si fr dere starter at jeg absolutt ikke sikter til alle ungdommer nr jeg skriver dette. S ikke ta noe personlig, eller tro at jeg har mener at ALLE er p denne mten (jeg inkluderer meg selv like mye i dette som alle andre ogs).

Jeg har tenkt en del p nettop det i det siste. Jeg tror, og personlig syntes, at vi norske ungdommer har en tendens til klage alt for mye. Vi klager over at vi ikke fr varm skolemat, at vi m gjre lekser, at det regner ute, at vi m st opp tidlig om morgenen for g p skolen, at vi ikke fr penger til akkurat det vi vil ha av foreldrene vre og egentlig alt mulig annet. Dere tar poenget. Vi (inkludert meg selv) klager over alt det gr ann klage over, uten egentlig ha en veldig god grunn til klage over det. JA, det er slitsomt mtte st opp tidlig for g p skolen, og JA, jeg skulle nske jeg hadde nok penger til kjpe akkurat det jeg ville. Men det betyr ikke at vi ikke har det sinnsykt bra, selvom enkelte ting er litt kjedelig og harde mtte gjennomfre av og til.

Hvis du tenker p det, har vi norske ungdommer det egentlig alt for godt. Vi har det vi trenger og egentlig veldig mye mer. Vi fr nok mat, men er alikavell noen ganger sta nok til klage over det vi fr. Et godt eksempel her er fisk. Det koster sykt mye, og foreldrene vre kjper jo det for de vil vi skal spise sundt, og gjr jo det bare for vrt eget beste. Jeg liker fisk, s dette gjelder ikke for meg, men blir nesten irritert nr jeg ser folk klager rven av seg fordi de har fisk til middag. Vr takknemlig, sier jeg bare. Det gr jo selvflgelig mye p smak, men det er ikke ndvnedig skjelle ut sine egne foreldre fordi de kjper noe du ikke liker til middag. Vi fr i det minste mat, i motsetning til MANGE andre folk her i verden. Selvflgelig, vi lever i Norge, verdens rikeste land, s selvflgelig fr vi middag hver dag, men poenget mit er at jeg tror vi burde begynne tenke litt over hva vi fr og har i forhold til mange andre, og vre mer takknemlig.


En annen ting jeg syntes er litt rart, er hvordan enkelte ungdommer/barn forlanger ting av foreldrene sine. Selvflgelig skal man f klr hvis man trenger det, men det kreve klr og andre ting an ikke trenger er noe annet. Har sett folk som omtrent str kjefter p sine egne foreldre fordi de ikke fr penger til ditten og datten, og jeg blir litt forbauset nr jeg ser slikt. Jeg skal ikke si at jeg ikke spr mine foreldre om penger, og av og til ikke tenker meg helt om nr jeg spr om slike ting, men jeg har i det siste begynt gjre det. Foreldrene vre er ikke pengemaskiner som bare kan gi oss alt vi vil ha hele tiden. Jeg tror litt av grunnene til at det er blitt snn som det er i miljet i dag, er fordi vi rett og slett krever for mye. Hele tiden er det noe nytt vi har lyst p eller skal ha! Jeg skjnner godt hvis foreldrene blir dritt lei av hre p det, det hadde iallefall jeg blitt hvis det var meg som hadde blitt mast p hele tiden om gi vekk penger.

Hper de fleste har tatt poenget mitt n. Putter langt i fra alle under samme ktegorien nr jeg sier dette, men dette er iallefall litt snn generelle oppfatninger jeg har hatt den siste tiden. Hovedpoenget var at vi har det egentlig s sinnsykt bra her i Norge, og jeg tror egentlig ikke de fleste tenker nok over det. Jeg har iallefall kjempe mange gode venner som er s ste og snille, en familie som gir meg det jeg trenger og som jeg er glad i, og nok mat p bordet og ikke minst gratis skolegang (som ikke er en selvflge alle steder i verden). Jeg skal iallefall begynne sette mer pris p tingene fremover, for jeg har absolutt ikke vrt flink nok til det hittil!

Hva syntes dere om dette? Hadde blitt kjempe glad for tilbakemeldinger, og hre deres synspunkt p dette! Del gjerne innlegget videre hvis dere likte det, hadde blitt veldig glad!

EN LITEN TING, KAN GJRE EN STOR FORSKJELL

Jeg antar at jeg ikke er den eneste som har drlige dager iblandt, og er da ganske s sur og gretten, uten vite hvorfor. Andre dager er jeg bare oppgitt over ingenting, eller oppgitt over faktisk noe som betyr noe. Jeg kan fle at ingen liker meg, at jeg har p meg stygge klr, eller kanskje at jeg ser s trtt ut siden jeg ikke fikk tid til sminke meg. Da kan et lite smil fra hvem som helst, gjre at du fler deg s mye bedre og dagen er reddet.

Det er s mange som gr for seg selv, eller det gr an se p de at det er noe i veien. Hvis det hadde vrt deg, hadde du blitt glad eller sur om det var du som hadde en drlig dag og fikk et smil? Selvflgelig ville du blitt glad, s poenget mitt er; Det skader ingen gi et lite "hei" eller et smil til en person, selv om du ndvendigvis ikke kjenner han/hun s veldig godt. Det gjre oss ingenting og vi mister ingen krefter, men tenk hvor mye bedre den personen fr det (mest sannsynlig da)!

En ting jeg ogs synes mange er drlig p (inkludert megselv) er gi kompelimenter! Hver eneste dag p skolen er det s mange med fine klr, fin sminke og slikt og da frister tanken med g bort til de si "Jeg digget toppen din!" eller "S fin du var p hret i dag", men hvis dette er noen jeg ikke kjenner tr jeg aldri det. Hvorfor? Jo, fordi jeg er redd de skal synes jeg er rar eller teit, men mest sannsynlig vil de jo bare bli glad! S fra n av skal jeg bli flinkere til gi komplimenter til bde folk jeg kjenner, og ikke kjenner. Det kan jo bare g en vei, og det er oppover.

Smil til andre, gi komplimenter til andre, og dagen deres vil fles s mye bedre, og etterp vil du nok fle deg supersnill. Alle vinner p det!

Hva symtes du om innlegget? Er du enig i det jeg skrev?

Les mer i arkivet Mai 2014 Mars 2014 Februar 2014
hits